Ideen bak Datakortet ble unnfanget av den Finske Dataforening (FIPA) i 1990, og produktet ble lansert i 1994. Gjennom den nordiske dataunion (NDU) og den europeiske dataunion (CEPIS) ble ideen om et IT-kompetansebevis for arbeidslivet befestet som et sentralt tiltak for å heve den allmenne brukerkompetanse i informasjonssamfunnet.

Norge og de øvrige nordiske land ligger på verdenstoppen når det gjelder bruk av IT i arbeidslivet. Derimot synes det åpenbart at kompetanseutvikling hos brukerne ikke har holdt tritt med dette tempoet. Selv om «Norge er verdensmester i IT-investeringer», er det ikke åpenbart at vi er tilsvarende effektive i bruk av IT. At det er et slikt kompetansegap i den arbeidende befolkning i dag er allment akseptert, og opplæring er derfor bl.a. utpekt som et satsingsområde i vår nasjonale IT-plan «Den norske IT-veien: Bit for Bit»

En pan-europeisk arbeidsgruppe i CEPIS med deltakere fra bl.a. Danmark, Finland, Frankrike, Nederland, Irland, Norge og Sverige gikk i bresjen for denne utviklingen, og videreutviklet det finske konseptet til et all-europeisk produkt med forbedret innhold og fleksibilitet i forhold til nasjonale forhold. CEPIS stod bak opprettelsen av en europeisk stiftelse som eier og forvalter det europeiske kompetansebeviset, «The European Computer Driving Licence» (ECDL). Stiftelsen har løpende relasjoner til de enkelte brukerlandene med hensyn til videreutvikling av produktet og policyspørsmål.

Den europeiske stiftelsen er etablert med hovedkontor i Dublin. EU-kommisjonen har vist stor interesse for prosjektet og ser det som et ledd i realiseringen av uttalte mål i Bangemann-rapporten. EU-kommisjonen har støttet forprosjektet økonomisk.

Privat og offentlig sektor sentralt i det norske forprosjektet

Det norske forprosjektet for et nasjonalt IT-kompetansebevis hadde som målsetting å evaluere og forberede innføring av et kompetansebevis etter den finske ideen. Forprosjektet var løpende koordinert med arbeidet i CEPIS, og dels også førende i dette. Den Norske Dataforening (DND) var initiativtaker og koordinert arbeidet, som ble igangsatt høsten 1994. Prosjektet ble ledet av et interimsstyre bestående av Nils Høeg (Norsk Hydro), Bjørn Furuholt (Høgskolen i Agder), Stig Arff (Avenir A.S.) og Ebbe Gaston Larsen (Brækhus & Co.). Alle med bred bakgrunn fra DND.

Forprosjektet var forankret i «Handlingsplanen for IT i utdanning», utgitt av Kirke, Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF). I handlingsplanen er innføringen av et IT-kompetansebevis oppført som tiltak 18 «Sertifisering av IT-kunnskaper». Tiltaket er et resultat av løpende dialog mellom KUF og Den Norske Dataforening (DND) under arbeidet med handlingsplanen. KUF har også støttet forprosjektet økonomisk.

Norges pilotprosjekt involverte følgende parter:

• Bedrifter (brukere): Norsk Hydro, Gjensidige Forsikring, Telenor, Forsvaret, Arbeidsdirektoratet (ved Arbeidskontoret i Arendal)
• Leverandører: IBM, Telenor Comma
• Organisasjoner: Norsk Forbund for Fjernundervisning (NFF), Voksenopplæringsforbundet (VOFO)

Pilotprosjektet ble gjennomført ved at et antall ansatte i pilotbedriftene (Norsk Hydro, Gjensidige og Telenor), samt ansatte ved Arbeidskontoret i Arendal og arbeidsledige ble testet på en norsk versjon av det finske «Datakörkortet». Resultatene av testene og brukernes egne opplevde erfaringer dannet en vesentlig del av grunnlaget for vurderingen av faglige og praktiske aspekter ved konseptet. Parallelt med den praktiske evalueringen ble det gjennomført en rent faglig evaluering i pilotbedriftene, og av leverandører og de faglige interesseorganisasjoner (VOFO og NFF), i tillegg til betydelig egeninnsats. IBM bidro vesentlig med å oversette den engelske versjonen av det finske «Datakörkortet» til norsk.